Eldreakademiet Moss

En lokal guide møtte oss på flyplassen i Newcastle, og vi fikk en rundtur med en entusiastisk utlegning om denne byen dominert av øl og fotball. Den var i sin tid ved nordgrensen for det romerske imperium. Kull, stål og skipsbygging dominerte forrige århundre, og i dag har oljeleveranser og annen virksomhet overtatt. Byen virket noe slitt, men også med moderne arkitektur, bl.a. et flott konserthus. En gammel kornmølla var omdannet til Baltic Center for Contemporary Art. Her virket i sin tid vår tidligere direktør av Nasjonalmuseet, Sune Nordgren, som holdt foredrag hos oss i 2005.

Mitt bilde av Lindisfarne kloster, som ble det første store offer for de rå vikinger i 793, ble radikalt forandret. Jeg så for meg den ensomme fjellknaus ute i havet, á la Rock All, med de bedende brødre. The Holy Island med Lindisfarne var en flat, gressbevokst øy, en del større enn Bastøy. Der løp nå sauer omkring, og kirkeruiner i en liten landsby med museer viste historien og historiske gjenstander. Borgen, som vi kjenner fra bilder, lå på et nes noe lenger borte. Den ble først bygget i 1549 etter at Henrik VIII 13 år tidligere hadde brutt med paven, oppløst alle klostre og konfiskert deres eiendommer. Borgen ble i 1902 kjøpt av en rikmann og restaurert. Der er nå et museum som viser hvordan rikfolk bodde. På Lindisfarne er det utvunnet både kull og kalkstein. Det oprinnelige klosteret var bygget av tre, og man vet ikke engang akkurat hvor det lå. Lindisfarne har vært og er stadig et viktig senter i den engelske kristenhet.

På turen sydover til York var vi innom Durham med sin ruvende katedral i romansk /normannisk stil. Lunch ble inntatt i den maleriske fiskerlandsbyen Whitby, som var James Cook, sydhavsseilerens hjemby. Litt innenfor Whitby besøkte vi landsbyen Goathland, hvor opptakene til Med hjartet på rette staden ble gjort. Filmnavnet Aidensfield satte sitt preg på stedet, og det var tydelig et turistmål.

Rett nord for York fant vi fram til Stamford Bridge, hvor vikingtiden ble avsluttet i 1066 med Harald Hårdrådes fall. Han ble slått av angelsakseren Harold Goodwinson, som tre uker senere ble slått av franskmannen fra Nordmandie, Vilhelm Erobreren ved Hastings. Og Vilhelm var angivelig tipp-tipp-oldebarn av Rollon alias Gange-Rolf fra Møre. Det var ikke bare vikingene som var rå og brutale. Romerne kastet ut kelterne år 55 f.Kr. og måtte selv flykte for anglerne og sakserne i 410. Fra 866 styrte norske og danske vikinger den nordøstre del av England, Danelagen. Den siste nordiske kongen der, med sete i York, var Eirik Blodøks, som døde i 954.

Romerne hadde en solid garnison i York. Da romerkeiseren var på straffeekspedisjon mot pikterne i nord, døde han i York i år 306. Hans sønn Konstantin ble umiddlebart på stedet utropt til ny keiser, og dét var keiseren som ble den Store, gjorde kristendommen til romernes statsreligion, flyttet hovedstaden fra Rom til Bysants og fikk denne oppkalt etter seg (Konstantinopel).

York har mange nordiske minner, bl.a. i gatenavn: Fossgate, Micklegate (Storgata), Monkgate osv. I 1220 ble den praktfulle York Minster påbegynt, og byggingen fortsatte i 250 år. Bymuren fra 1240 med sine porter synes helt intakt. I 1970-årene ble en hel vikinglandsby gravd ut midt i sentrum. Der er det nå laget et flott underjordisk museum, Jorvik Viking Center, hvor du kan sitte i et ”kurvtog” som frakter deg omkring i en vikinglandsby.